Tilbake

Skolens oppgave i samfunnet fra ca år 500 til 1850

Middelalderens kloster og katedralskoler, år 500-1100


Vest-Europas organiserte skolehistorie strekker seg tilbake til middelalderens kloster og katedralskoler på 500-tallet. Dette var en tid hvor kirken hadde stor makt og innflytelse, og en tid hvor Bibelens skrifter kun fantes på latin. For å dekke kirkens behov for prester og geistlige tjenestemenn, som kunne lese de bibelske tekstene, ble det opprettet kloster og katedralskoler. Det var hovedsakelig den velstående delen av samfunnet, som sendte sine barn til disse skolene, og det lå stor prestisje i å ha vært elev [[#|ved]] en av disse. Ved skolene ble det gitt undervisning i grunnleggende latin, sang og boklig lærdom. Når det [[#|kom]] til [[#|valg]] av arbeidssted og stilling etter endt skolegang for disse elevene, så åpnet det seg en verden av muligheter, ettersom latin var et fellesfag for alle kloster og katedralskolene i Vest-Europa og et språk som hørte kirken til.

bilde4undervisning.jpg
(Bilde 1)

Middelalderens Latinskole år 1100- 1500


Latinskolen er en skoleform som har sprunget ut fra kloster og katedralskolene. Ved starten av 1100- tallet hadde latinskolene overtatt klosterskolens [[#|rolle]] som kirkelig læringssentra
i Vest-Europa. Latinskolens hovedformål var å forme elevenes intellekt og karakter og å utdanne unge menn til prestetjenesten.

Allmueskolen


Ved starten av 1500-tallet var Martin Luther en sentral person i den økende kritiseringen av kirken og dens posisjon og maktbruk i samfunnet. Dette førte til store religiøse omveltninger hvor man flere steder i Europa nå erstattet katolisismen med protestantismen. Disse omveltningene kalles reformasjonen. Et sentralt prinsipp i denne nye protestantiske kirken var at Skriften alene er rettesnor for lære og liv(www.katolsk.no). Menneskets personlige forhold til Gud kom nå mer i fokus og den tradisjonelle katolske kirkens makt ble dermed kraftig redusert.

Martin Luther så det som samfunnets oppgave å utdanne barna i den evangeliske tro og bekjennelse.
Han mente at det burde opprettes barneskoler og videregående [[#|skole]] for alle, både gutter og jenter, og [[#|ikke]] bare de velstående i samfunnet. Luthers visjon om en slik utdanning ble ikke realisert i hans tid, men ble videreført med pietismen (link) på 1700-tallet, hvor den pietistiske presten og universitetslæreren August Hermann Francke (1663-1727) opprettet skoler med mål om å skape trossterke, levende kristne.

Unknown-1.jpeg
(Bilde 2)

I 1739 ble den første Allmueskolen innført i Danmark-[[#|Norge]] av den pietistiske kongen Kristian 6.
Kongen var urolig for uvitenheten i samfunnet og for sine undersåtters åndelige tilstand. Som et resultat av dette innførte han skoler for allmuen med undervisning i kristendomskunnskap og lesing. Kongen opprettet også lover om skoler på landet og loven påla også alle barn over 7 år å gå på skole for å lære å lese og for å få kristendomskunnskaper.

Borgerskolen


Fra slutten av 1700-tallet ble den første borgerskolen opprettet i Norge. Skolen ble opprettet under innflytelse av opplysningstidens ideer for å skaffe byenes borgerstand en høyere skolegang som passet bedre for dens behov enn latinskolens undervisning ( http://snl.no/ ). Med borgerskolen tok flere praktiske fag som skriving, bokholderi, språk og naturkunnskap over mye av undervisningen som tidligere hadde hatt hovedfokus på å undervise i den kristne tro og lære. I borgerskolen var barnet i sentrum og undervisningen ble tilpasset modenhetsnivået til elevene.


Kilder

Baune., T. B (2008, andre opplag): Den skal tidlig krøkes... Skolen i historisk perspektiv. Cappelen Akademiske Forlag, Fagernes.
http://snl.no/ (Det store norske leksikon)
www.katolsk.no
Bilde 1: http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/172-Middelalderen/klosteret.html

Bilde 2: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Luther46c.jpg